onsdag 31. mars 2010

Kjøp av flybilletter med smil og fingerspråk

Ja, du leste riktig. To mennesker med ulikt morsmål, og som i utgangspunktet ikke kan kommunisere med fingrene kan forstå hverandre utmerket hvis den ene har penger, og den andre ønsker penger.

Etter måneder bak ryggen på Kjersti, skulle Per-Erik i ilden i går på flyplassen på Isla Margarita. Han har tatt kurset Spansk for komplett idioter, og etter godkjent muntlig eksamen kunne han hilse på alle hannhunder i store deler av sør-Amerika, og mellom-Amerika, men ikke noe mer! Dette er en setning han har brukt mye, uten bekymring da hans kjære tolk har reddet dagen gang på gang med sin "spanske tunge".

Så med litt over gjennomsnittet pågangsmot, litt under gjennomsnittet språkøre, og med Berlitz Spansk på reisen i baklomma tok Per-Erik turen til flyplassen. Det passer seg her å fortelle at påskeferien i Venezuela slutter på søndag (samme dag som vårt fly går til Cuba), og etter to dager på telefon til ulike reiseoperatører var vi nødt til å få tak i billetter tilbake til fastland. Det vi ikke tenkte på var at Isla Margarita er for Venezuela som Hemsedal er for Norge under påskeuka.

Vel fremme på flyplassen var det bare å stå i kø, vente og krysse fingrene. Under følger en gjennomsnittlig samtale:

Per-Erik: Hallo, snakker du engelsk?
Ekspeditør: No no no no no!
Per-Erik *mumle mumle faen mumle* en øyeblikker *bleddre bleddre* ah, vi ønsker meg en billetter til to av Caracas vær så snill.
Ekspeditør: *Første delen av en rasende fort spansk setning* når *siste del av en snerten setning på spansk*
Per-Erik: ehh ... en øyeblikker *bleddre bleddre* Søndag?
Ekspeditør: No!
Per-Erik: *har nå riktig side oppe i ordboka* Lørdag?
Ekspeditør: No!
Per-Erik: Fredag?!?
Ekspeditør: No!
Per-Erik: Mange takker

Etter to og en halv time i ulike skranker fikk han endelig tak i "en billetter til to av Caracas vær så snill" til fredag morgen, og kunne takke pent for seg. Senere på kvelden kunne han konkludere med at Venezuela på ingen måte er turistkorrupt. Han klarte på ingen måte hverken med penger under disk eller seg selv som betaling å få billetter noe senere enn fredag morgen. Som et lite plaster på såret kommer vi til å tilbringe de siste nettene i Venezuela på et relativt flott hotell i umiddelbar nærhet til flyplassen. Slikt svir i lommeboka, men Caracas er uaktuelt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar